Gå rett til innhold

Bak skjermen - hvordan blir Lydhør til?

I rollen som utvikler er Espen Solhjem involvert i mange ulike prosjekter i NLB. Det er lett å la seg engasjere når mulighetene er mange og jobben kommer lånerne til gode.

Espen titter over pc-skjermene og ser inn i kamera
INNBLIKK: Espen gir et lite innblikk i hverdagen til utviklerne i NLB. (Foto: NLB)

Hva innebærer jobben din?

– Som utvikler er en stor del av jobben programmering. Halvparten av tiden min går nok på ren koding. Det handler om videreutvikling av de eksisterende systemene våre og utvikling av nye systemer. I tillegg er det andre prosjekter og ansvarsområder. Da jeg ble ansatt fikk jeg for eksempel ansvar for backend-serveren til Lydhør. Etter hvert fikk jeg ansvaret for selve Lydhør-appen og det har jeg hatt i tre år nå.

Lydhør har jo endret seg mye på bare noen få år. Både utseende og funksjonene var helt annerledes da jeg startet. En av de første endringene vi gjorde var å legge til kategorier. På den tiden var det bare søk, så man hadde ingen annen måte å utforske appen for å finne bøker å lese.

Hva jobber du med for tiden?

– Ja, hva skal jeg begynne med? Et pågående prosjekt vi holder på med handler om en større forbedring av nettsidene våre. Et annet område er forbedring av søket på nettsidene og i Lydhør. Dette er ting som har stor betydning for våre lånere og gjerne får konsekvens for flere flater. Jeg har veldig lett for å engasjere meg i forskjellige prosjekter, og klarer ikke slippe det når jeg først har startet.

Innen utvikling har det vært en del å gjøre med produksjonssystemene våre, som for eksempel å få inn litt mer automatisering av når tidsskrifter kommer ut. Jeg har også jobbet med LIX, som er en beregning for hvor vanskelig en bok er å lese. Hvis man liker lettleste bøker, så er det en fordel å velge bøker med lav LIX-verdi. Nå kommer det mest til uttrykk i Maneno-appen for barn, men det kan også brukes i for eksempel Lydhør eller på nettsidene våre etter hvert.

En fordel med at vi er så flinke til å samarbeide på tvers av teamene i NLB er at vi kan gjenbruke kunnskap og løsninger fra prosjekt til prosjekt. Ikke minst gir det en gevinst for lånerne våre. Ta søket som et eksempel – at lånerne kjenner igjen søket uansett om de er i Lydhør eller på nettsidene våre. Hvis det ser annerledes ut og man får forskjellige resultater så kan man fort føle at man går seg litt vill.

Mobiltelefon med Lydhør-appen
Lydhør er et av ansvarsområdene til Espen. Stadige forbedringer i appen er en stor motivasjonsfaktor i jobben som utvikler. (Foto: Shutterstock/NLB)

Hvordan jobber dere med utvikling av Lydhør?

– Jeg er produkteier for Lydhør i NLB, men det er ikke vi som utvikler selve appen. Appen er utviklet av Sensotec, et IT-selskap i Belgia som utvikler forskjellig assisterende teknologi. Før det igjen var det et samarbeid med flere belgiske selskaper.

Nå har også flere biblioteker begynt å bruke den samme appen, som for eksempel søsterbiblioteket vårt MTM i Sverige. Det gir oss et samarbeid på tvers av flere land som gjør at vi får flere ressurser inn i apputviklingen. Målgruppene våre er veldig like, og vi ser at det er mange av de samme problemstillingene som går igjen. Denne måten å jobbe på gir alle landene mulighet til å bidra med forslag som kan komme flere til gode. Jeg får mange forslag enten fra lånere eller andre ansatte i NLB. Ambisjonen min er at vi skal bli enda bedre på brukertesting og brukerinvolvering fremover.

Kan du gi et lite hint om hva man kan forvente fremover i Lydhør?

– Vi har mange planer, men en av sakene vi prioriterer fremover er en bedre introduksjon i appen. Tanken er å gi en enkel introduksjon til nye brukere så man vet hvor man finner diverse funksjonaliteter. Vi vet jo at det er funksjoner som ikke er kjent for alle og at tipsene våre ikke når ut til alle som bruker appen.

Et annet område vi skal jobbe med er en forbedret visning av lydbokavspilleren. Vi håper at visningen kan ligne litt mer på hva man er vant med fra andre avspillere som er ute på markedet. Vi har jo absolutt et mål om at vi skal følge med i tiden og ikke finne opp hjulet på nytt, men at vi kan se til løsninger og aktører folk flest er vant til. Det er for eksempel vanlig med store og tydelige knapper uten altfor mye tekst, i hvert fall for lydbøker uten tekst. Der er vi nok litt mindre brukervennlige i dag, så jeg tenker vi kan få et ganske stort løft når vi får på plass den nye avspilleren.

Vi planlegger også å jobbe med stemmeassistent. Med det mener jeg at det skal være mulig å snakke til mobilen eller nettbrettet sitt, for eksempel for å søke etter bøker.

Espen sitter foran PC-skjermene på kontorplassen sin og smiler til kamera
LIK TILGANG: Å bidra til at alle får lik tilgang til litteratur gir jobben mening. (Foto: NLB)

Hva gjør arbeidet i NLB meningsfylt for deg?

– Jeg føler vi gjør en viktig jobb for lånerne våre. Alle skal ha lik tilgang til innhold. For akkurat våre lånere og NLBs konkrete samfunnsoppdrag handler det om å få lest bøker. Sånt motiverer meg veldig. Personlig er jeg veldig drevet av progresjon – at ting blir litt bedre på sikt. Ta Lydhør som et eksempel. Hvis vi sier at den er bedre om en måned eller et år enn den er i dag, da føler jeg jo at vi gjør en god jobb.

Har du et boktips du vil dele med lånerne våre?

– Det må bli «Når villdyret våkner» av Jack London. Jeg fant den på hytta i påsken. En skikkelig gammel og sliten utgave som kostet fem kroner den gangen den ble kjøpt. Den har et litt gammelt språk for den bruker ord som «befordringsmiddel» som jeg aldri hadde hørt før. Jack London skriver jo mye om gullgraverne i Klondike og det synes jeg er en veldig kul periode. «Når villdyret våkner» er nok den mest kjente av bøkene hans og er kort og lettlest.