Elisabeth Jane er 14 år og ikke særlig glad for å måtte bo et halvt år på landet hos besteforeldrene etter å ha bodd i Paris. Hun blir motvillig kjent med den 2 år yngre "Måne" som er helt annerledes enn andre hun har truffet. Elisabeth oppdager etterhvert at moren har rett i sine ord: "Mennesker er mennesker uansett hvor de bor" og at alder har liten betydning. Sommeren med Måne vil alltid være en viktig periode i livet hennes.