For å komme unna Didrik og Fridtjof, skolens bøller, setter Anton utfor den issklia som kalles Dødsern. Han skjønner ikke helt hvordan han havnet der og det er nok det skumleste han har vært med på. Mirakuløst nok klarer han å stå hele skila ned. Selvfølgelig vet hele skolen det dagen etter. Snart går det rykter om at Anton skal gjenta vågestykket på skidagen. Anton kan ikke ta sjansen på å si imot Didrik og Fridtjof. Men hva skal han gjøre - han tør i hvert fall ikke å stå ned Dødsern en gang til! Antons eneste lyspunkt er at Alicia har begynt å smile til ham. Eller har hun ikke det?