Da Helen Keller var 19 måneder gammel, fikk hun en sykdom som gjorde henne absolutt blind og døv for resten av livet. I sin beretning har hun selv lagt vekt på det underfulle i sitt liv, at hun som var både døv og blind fra sin tidlige barndom, kunne komme i kontakt med sine medmennesker og få anledning til å skaffe seg en god utdannelse og mulighet for å leve et virksomt og innholdsrikt liv.