Amalie Skram er en av de aller viktigste norske forfattere. Hun var en frittalende, omsvermet og vakker kvinne, personlig venn med toneangivende forfattere som Brandes, Bjørnson og Garborg. Bøkene hennes vakte oppmerksomhet og forargelse i samtiden, spesielt for sin nådeløse kritikk av menns seksualmoral, og det var først etter sin død at hun ble anerkjent som en betydelig naturalistisk forfatter. Dette er en levende og varm beskrivelse av et turbulent liv med kortfattede og engasjerte omtaler av de viktigste verkene hennes. Boka gir også innblikk i kultur- og litteraturhistorie fra en begivenhetsrik periode i norsk historie.