Året er 1914, og Carolin går på teaterskolen i Stockholm. Det er hun som fører store deler av boka i pennen ved brev til seg selv og gjennom tenkte dialoger. Selv opplever hun seg spaltet mellom ulike karakterer i sin personlighet, og hun prøver å arbeide seg mot en selvinnsikt. Hennes sosiale engasjement fører til praktisk handling, og tidas sosiale problemer kommer også fram. Carolin mener å skjønne et mønster i alt hun har opplevd, et mønster som ligner en skjebne.