Jonatan, 17, ligger i koma på akutten, og lukter oppkast. Faren, som han ikke har hatt kontakt med på elleve år, sitter hos ham. Selv om han ikke kan vite om sønnen kan høre hva han sier, begynner han å fortelle fra da han selv var 17 og traff Jonathans mor. Han forteller videre om deres samliv, og hva som gikk galt. Vi får siden høre morens versjon av ekteskapet. Kjæresten til Jonathan dukker også opp og forteller hvem Jonathan er i dag. Ingenting kan vi glemme, alt må vi alltid bære med oss. Et menneske lar seg ikke formatere på nytt, sier forfatteren.