De var piloter, stridsvognførere, spanere og snikskyttere, kvinnene som kjempet i den Røde armé, side om side med mennene. De var også sykepleierne som bar de sårede ut fra stridssonen. Men til forskjell fra mennene ble de ikke betraktet som helter etter krigen, men møtt med mistenksomhet og ikke sjelden med forakt. Så de tiet. Helt til Svetlana Aleksijevitj førti år senere begynte å oppsøke dem på fabrikkene og hjemme og ba dem fortelle sin historie. Forfatteren fikk Nobelprisen i litteratur i 2015.