Boken tar for seg senmiddelalderen og tidlig nytid, fra perioden 1350 til 1850. Senmiddelalderen preges av den store pesten. Halvparten av befolkningen blir revet bort, og mange gårder legges øde. Det fører til at jord blir billigere og avgiftene mindre. For godseiere blir inntektene bare en brøkdel av hva de har vært før. Jordbruket er grunnlaget for livberging i Trøndelag, sammen med jakt og fangst, fiske, skogsdrift og bergverksdrift. Fra 1600-tallet blir Trøndelag trukket sterkere inn i en internasjonal handelsøkonomi med eksport av fisk, trelast og kobber. Mot slutten av 1700-tallet blir levevilkårene bedre, og flere lever opp. Bind 2 av et bokverk på 3 bøker.