Praha bærer på en aura både av skjønnhet og tristesse, som om historiens tragedier står skrevet på byens fasader. Som andre blendende vakre byer blir Praha ofte omtalt som om den var en kvinne. For Franz Kafka var byen både mor og herskerinne: Den ”slipper ikke taket på noen av oss. Denne lille moren har klør. Du må underkaste deg, ellers....”