Musikken på bilradioen er hard som stål, bassgitaren og trommisen driver blues-låten fremover, som veivakslene på et lokomotiv. Memphis Train akselerer opp til full cruising speed alt etter et par takter, for så å holde seg der helt til sluttakkordene overdøves av fløyten fra toget som aldri kommer: ”Train no. 1 is gone! Train no 2 is gone… How long must I wait for you? Ohhweee! The Memphis train!” Den rå, intense sandpapir-røsten som fyller bilen tilhører Rufus Thomas, en av byen Memphis’ blues-legender. Blues’en kom til Tennessee omtrent samtidig med bilen, på begynnelsen av 1900-tallet. Selv om samkvem mellom svarte og hvite i USAs Sørstater på den tiden var utenkelig, ble Blues’en et lykkelig ekteskap mellom country, hillbilly og rhytm’n blues. Og den fikk sin fødsel i Beale Street.