Fra forlagets omtale: Skolen er en av samfunnets viktigste institusjoner. Den skal bidra til positiv utvikling både for individ og samfunn. Dette stiller store krav til den nasjonale utdanningspolitikken, som i de siste tiårene er blitt gradvis mer internasjonalisert. I denne boken viser forfatterne hvordan globale perspektiver og økonomiske verdier og interesser har fått en sterkere posisjon, og at samfunnsnivået på den måten har fått prioritet over individnivået. De diskuterer hvordan humankapitalismens tankegods har medført at kompetansebegrepet er blitt løftet frem på bekostning av mer differensierte teorier om kunnskap. Et kjernespørsmål i boken er om skolens pedagogiske prosjekt er blitt innsnevret ved at rollen som identitetsdanner, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler får mindre oppmerksomhet.