Hilmar Iversen har nå slått seg ned i Fredrikstad og lever sammen med sin adskillig mer handlekraftige kone Signe. Han har vært gjennom den spanske borgerkrigen, fire års flyktningtilværelse med tømmerhogst i Sverige og utrenskningene i Norges Kommunistiske Parti. Ingen kan vel fortenke ham i at han nå unner seg stikkelsbær og wales-kringle i småbyen? Uansett, han hegner om sin hage, klipper løv, leser en god bok og aksepterer at han nok er blitt en mann for de nære ting og den hjemlige trygghet. Men dusinvare blir Hilmar Iversen aldri!