"Det gyldne vakuum" kan på mange måter sies å være en atypisk Ambjørnsen-bok, både når det gjelder genre og innhold - men fortellermåten røper utvilsomt sin opphavsmann. Boken er et personlig og særdeles ærlig dokument, en intens skildring av en omfattende krise, om fraværet av mening og om angstens vesen.