I en beretning av sterk poetisk lyskraft fører Björn Ranelid leseren inn i den svenske dikteren Stig Dagermans liv, fra han ble født i 1923 på Norrgärdet i Älvklareby, der moren etter seks uker overlot ham til besteforeldrene og reiste, og frem til han i 1954 tar sitt eget liv. Gjennom fortrolige samtaler med Dagermans familie og mennesker som stod ham nær, gjennom brev og det som er skrevet av ham og om ham, har Ranelid som ingen annen tidligere trengt inn i dikterens liv - i hans barndom og oppvekst, hans motsetningsfylte forhold til kvinner, hans kjærlighet til sine barn og følelsen av skyld og utilstrekkelighet som drev ham til flere selvmordsforsøk før han innhentet døden.