I "Bouvard og Pécuchet, også kalt "encyklopedi over dumheten", er det karikaturen, satiren over borgerlighetens mest prosaiske og sneversynte form, spissborgerligheten, som er Flauberts hovedanliggende. Det klovnaktige paret forsøker å sette tidens populærvitenskaper ut i livet og går så grundig til verks at idiotiet i teoriene om jordbruk, medisin, historie, diktning etc ikke lenger er mulig å skille fra idiotene selv, ja Flaubert føler seg også til slutt som komplett idiot. Men i sitt umettelige vitebegjær blir de to for oss helter i en tragikomisk farse.