De siste årene hadde Magnus Wormdals tilværelse vært preget av stor aktivitet og plutselige forandringer. Det hadde skjedd mye, og det hadde skjedd fort. Ja, faktisk så fort at han selv ikke alltid hadde klart å henge med. De ytre begivenhetene i hans liv hadde avløst hverandre i et tempo hans indre livsfølelse ikke maktet å følge. I sin ungdom befant Wormdal seg i en karavane der han holdt sin angst i sjakk ved å gjenta de samme rutinene, dag ut og dag inn. Nå derimot, satt han på en karusell, som gikk så fort rundt at han ikke hadde stunder til å bekymre seg over livets forgjengelighet fordi han hadde problemer nok med å holde på hatten.