Tora var lamslått. Det begynte å bli varmt å sitte der med kåpen på, men hun gjorde ikke mine til å ta den av seg. Har jeg noe hjem her nå? spurte hun hardt. Eller må jeg ut herfra også? Jeg bringer vel skam over dere alle hver eneste dag bare ved å gå inn av døren her. Nei, hør nå her. Nei, jeg orker ikke å høre mer. Tora reiste seg. Tårene brant bak øyelokkene. Hun kunne tåle å føle avvisende blikk fra fremmede eller folk hun ikke brydde seg om, men av sine egne!