Fra forlagets omtale: Juli 1945. Ungarske Miklós har overlevd krigen og konsentrasjonsleiren og er i Sverige på rekonvalesens. På lungene hans er det mørke flekker, og hver morgen våkner han med feber. Legen gir ham seks måneder igjen å leve. Men den unge ungareren planlegger for fremtiden. Fylt av et ukuelig livsmot skriver Miklós brev til samtlige 117 ungarske kvinner som ligger innlagt på svenske sykehus i kjølvannet av krigen. Dette er en fortelling om håp og kjærlighet, og om forfatterens egne foreldre.