Tatarkvinnen Zulejkha lever et hardt og utmattende liv. Fra morgen til kveld slaver hun i vei for ektemannen og svigermoren. De klandrer henne begge for at hun ikke har født en mannlig arving, kun fire jenter som døde som spedbarn. Men når kommunistmakten tar over får folket kjenne sovjetenes nådesløshet på kroppen. Zulejkhas mann motsetter seg tvangskollektiviseringen og blir skutt på stedet. Zulejkha blir sendt til Sibir, og det blir starten på en tilværelse preget av sult og iskalde vintre. Men hun opplever også samhold, frigjøring, menneskelig styrke og kjærlighet. Omtalen er utarbeidet av BS.