Orientekspressen kommer ikke lenger, linjen er blokkert av snøskred. Passasjerene har ikke annet å gjøre enn å gå til ro for natten, omgitt av stille snedekte Balkan-åser. Men Hercule Poirot sover urolig. For det første savner han togets bevegelse. På den annen side virker lydene på toget uvanlig høye. Han er i ferd med å døse av igjen da et eller annet vekker ham på ny. Noe tungt faller mot døren med et brak. Om morgenen viser det seg at en mann i nabokupeen er død, ille tilredt av en mengde knivstikk. Og morderen befinner seg fremdeles på toget.