Ellida Wangel er gift med doktor Wangel, men hun var tidligere forlovet med en annen, den Fremmede. Hun tror hun har glemt ham, men så dukker han opp igjen i hennes bevissthet. Ellida kommer ikke videre i sitt eget liv før hun for alvor tilkjennegir sine tanker og følelser. Det er ikke en typisk kvinneskikkelse fra 1880-tallet Ibsen viser oss gjennom Ellida, men et vesen med allmennmenneskelige og tidløse egenskaper.