Fra forlagets omtale: Kjersti Bjørkmo skriver dikt med utgangspunkt i kommuneslagord. Diktene får fram den ufrivillige melankolien, og ikke minst komikken i disse forsøkene på å beskrive hvem vi er som samfunn. Som i det såre slagordet til VEGÅRSHEI - en kystnær innlandskommune. Eller som i det håpløse, men vakre selvbedraget i HARSTAD - attraktiv hele livet. Men når dette språket møter poesien, som skildrer livene våre, menneskene som faktisk utgjør samfunnet, skjer det noe. Da viser ensomheten i slagordene seg, og samtidig ensomheten vår.