Dette er romanen om Håvard, fra avisoverskriftene kjent som "Hagle-mannen". Uryddige familieforhold, fyll og omsorgssvikt førte Håvard inn i en endeløs institusjonstilværelse: barnehjem, spesialskole, fosterhjem. Alternativet var livet på gaten, og et liv stadig lenger ut på kanten av loven. Et liv han gjentatte ganger forsøkte å flykte tilbake til. Likevel kunne det se ut til at det en tid skulle gå ham rimelig bra. Men opplevelsen av å ha blitt misbrukt seksuelt av en person som han hadde tillit til og som var satt til å ha ansvar for ham, er ved å knekke ham psykisk. Riktignok er han ikke mer knekket enn at han tar sin sak i egne hender, for å få oppreisning. Og det på en meget ukonvensjonell måte. Romanen viser en del mørkesider i velferds-Norge.