Jonna er voksen nå, hun var ti-tolv år den gangen i begynnelsen av 1950-årene, det avsnittet av sitt liv hun ser tilbake på. Eneste jente og den yngste i søskenflokken. De bodde på Fyn, småkårsfolk, faren var forpakter på en gård. Så hendte det: for å hjelpe familien over en økonomisk kneik, solgte faren tre av herskapets kyr. Salget kom for en dag, familien jages på dør, heretter er de brennemerket. På hver sin måte blir de preget av katastrofen. Kirsten Thorup tegner et portrett av familien i armod og hverdagslig gråhet - ikke den åpne nød, men menneskelig nedverdigelse.