Palls fødsel var omgitt av voldsomme demonstrasjoner, høylytt debatt og protester - det var nemlig akkurat den dagen Island ble medlem av NATO. Men barndommen hans forløp for øvrig som for gutter flest. Det er først i ungdomstiden han begynner å merke de første, foruroligende tegnenene på at noe er galt. Et barndomsminne dukker frem: En mann som trekker sin sinnsforvirrede sønn inn på Kleppur, galehuset oppe i bakkene over Reykjavik. En dag blir Pall selv pasient der, med diagnosen schizofreni. Beretningen går inn i den sykes verden, og omfatter også hans død - den fortelles fra det hinsidige. Men romanen er langt mer enn en tragisk sykehistorie; forfatterens poetiske åre strømmer varmt og frodig og det blir mye galskap og absurd humor.