Romanen skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fattig, arbeidsløs og fillete ung mann.