Fra forlagets omtale: Dette er en bok som på mange måter forteller om hva som gikk galt i Latin-Amerika i 1968 og fremover, inkludert kuppet mot Allende, men også om hvordan de unge som vokste opp på den tiden etter hvert skal bli til det nye håpet for kontinentet. «Dette blir en uhyggelig historie. Det blir en detektivhistorie, en hardkokt grøsser. Selv om det ikke vil virke sånn. Det vil ikke virke sånn, fordi det er jeg som forteller. Men egentlig er det historien om en grusom forbrytelse.» Hun som sier dette er Auxilio Lacouture: Den meksikanske poesiens mor. Hun som ble kjent som den eneste personen som sto i mot militærets overtagelse av universitetet i 1968. Hun gjemte seg på dametoalettet i 12 dager. Mens hun venter inne på do, uthungret, begynner hun å minnes sitt liv og tenker på tennene hun har mistet, på vennene, poetene, men snart befinner hun seg i en underlig tilstand, i et slags merkelig, kaldt landskap og i lugubre barer der «Sjelens mørke natt tar seg gjennom Mexico bys gater og feier alt med seg.»