Fra forlagets omtale: I dagene før hun døde ringte Nel Abbott søsteren. Jules tok ikke telefonen, og ignorerte søsterens bønn om hjelp. Nå er Nel død. De sier at hun hoppet. Og Jules har kommet tilbake til det ene stedet hun hadde sverget på at hun aldri skulle komme tilbake til. Hun er redd, veldig redd. Hun er redd for sine fortrengte minner, for det gamle Møllehuset, fordi hun vet at Nel aldri ville ha hoppet. Men mest av alt frykter hun vannet og stedet de kaller Døvika