Tre enslige mindreårige afghanske flyktninger er på et asylmottak. Rebecka er ny i jobben på mottaket. Hun vet ingenting om integrering, men det gjør ikke noe. Det eneste som kreves av henne er at hun er god til å følge instrukser. Rebecka får ansvaret for de tre unge afghanske guttene. Ahmed danser med hoftene, Hamid har brevet fra UDI liggende på nattbordet, og Zaher trasker stille rundt i gangene med sine glitrende plastsandaler. Rebecka forsøker å opprettholde en slags distanse, men det er vanskelig når det er ekte liv, skjebner og følelser på spill. Dette er en fortelling om migrasjon og flyktninger, fortalt på en usentimental, men verdig vis. Omtalen er utarbeidet av BS.