Da Tore Renberg i 2018 begynte arbeidet med romanen Lunge.flyteprøven, ble han kjent med en ung mann fra Leipzig ved navn Christian Thomasius (1655-1728). Her fikk han møte en lettantennelig og stridslysten karakter, munter og indignert, kokett og ironisk, giftig og modig, fryktløs og utålmodig, harmdirrende og skriveglad, selvfornøyd og teatralsk, fredslengtende og hykleriforaktende, og forferdelig oppgitt over menneskenes mangel på fornuft og anstendighet. I 1680-årene flakset denne mannen i ansiktet på det bestående med en slik utrettelig kraft han fikk forbud mot å publisere og forelese i Sachsen, ble anklaget for ateisme og høyforræderi, truet med rettssak og måtte rømme hjembyen. Bruduljene nådde til slutt Danmark-Norge, hvor det ble bokbål på Kongens Torv i København. Berømt i sin tid, både fryktet og beundret, og så lite nevnt i dag. Hvem var Christian Thomasius? Hvor kom all kraften fra? Hva og hvem skapte ham? Hvorfor slo det gnister overalt hvor Christian Thomasius sto og gikk? Hva var det som sto på spill i den lutherske ortodoksiens høyborg, Leipzig, idet 1600-tallet nærmet seg slutten?