Fra forlagets omtale: - Ta meg ned fra pidestallen! skrev kong Haakon i 1945. Etter fem år i eksil var han blitt selve symbolet på det kjempende Norge. Han var den nye helgenkongen - et nasjonalt ikon som skulle kaste glans over alt og gi heder til alle. Jublende ventet folket ham ved hjemkomsten. Men under begeistringen skjulte det seg dype konflikter. Hvordan skulle kongen forholde seg til «gode» og «dårlige» nordmenn, til Quislings lakeier og Stalins sympatisører, til et storting som hadde falt ham i ryggen? Norge måtte velge sine venner i en verden av kalde krigere og altoverskyggende trusler. Haakon VII måtte finne sin plass ved siden av Einar Gerhardsen - statsministeren som hadde overlevd Sachsenhausen.