Ebadi forteller om sin oppvekst i Teheran, sin utdannelse og sin suksess som Irans mest fremtredende kvinnelige jurist. Hun forteller levende om idealene til den islamske revolusjonen i 1979, og sin dype frustrasjon over den veien Iran har gått under det ekstreme prestestyret. Da de religiøse myndighetene erklærte at kvinner ikke kunne tjenestegjøre som dommere, ble Ebadi degradert til kontormedarbeider ved domstolen hun en gang hadde ledet. Som glødende forkjemper for menneskerettighetene og vinner av Nobels fredspris har hun gitt Iran håp om en bedre fremtid.