Denne boka er eit farvel til toppidretten i den forma Gudmund Skjeldal har lært han å kjenne. I 1994 hoppa han ut av sporet og gjekk ut av det beste skilandslaget i verda, 23 år gamal. Her reflekterer han over sitt eige val. Idretten er på villspor, med kommersialisering, sponsing, medisinske eksperiment, utstyrsraseri og meir til. Men ettersom idretten er så sterkt knytta til resten av samfunnet, blir også det objekt for Skjeldals refleksjonar. Det er illusjonen om evig vekst som trugar både idretten og resten av samfunnet, skriv han.