I denne boken portretteres Fridtjof Nansen ikke som en superhelt, men som et troverdig menneske. Han var rastløs og egoistisk, en elendig far og ektemann, ekstremt selvopptatt. Men han var også en brennende engasjert samfunnsborger. Han spilte en avgjørende rolle i norsk politikk under løsrivelsen fra Sverige i 1905, og hadde et betydelig internasjonalt og humanitært engasjement. Og selvfølgelig var han en uredd ekspedisjonsleder i arktiske strøk. Boken var nominert til Brageprisen i 2011