Scenen virket så kjent. Men da jeg først besøkte Saigon i 1992 var alt nytt for meg: kvinnene i bambushatter som feiet fortauene, svermene av sykkeldrosjer strømmende nedover de brede, skyggefulle alléene, villaenes avflakede murpuss, skoddene som hang på skeive, det overraskende synet av en nedrustet panservogn i en have, omringet av hvite jasmin og frangipani.På forhånd hadde jeg fått en rekke inntrykk fra denne byen, gjennom TV-skjermens nyhetsbilder fra Vietnamkrigen, artikler i avisen, avsnitt i bøker.