Habermas analyserer forholdet mellom offentlighet og privatsfære i den vestlige verden gjennom ulike historiske epoker. Med materiale fra en rekke samfunnsvitenskapelige disipliner drøftes spørsmålet om de vestlige samfunns formelt demokratiske styreform i våre dager har en reell demokratisk funksjon. Han søker også å påvise at offentligheten ikke lenger utgjør noe kritisk prinsipp, samtidig som offentlighetssfæren stadig utvikler seg. Dette er Habermas' doktoravhandling fra 1961.