Hvor begynner en fortelling? Under en granrot, kanskje. Ja, under en granrot. Der lå det en liten grå en. Han lå sammenkrøpet med snuten under halen. En hund. Men det visste han ikke. Han hadde ikke noe minne. Det var bare et stort hull inni ham, noe som gnog, en hunger etter varmen og det sterke, lunkne som fylte munnen, etter tispens bitt i nakkeskinnet og slikkingen i munnviken når hun kom utenfra med fremmede lukter i pelsen. Hvordan hadde han havnet under granen? Det husker han ikke, og ikke hadde han kunnet fortelle. Men Kerstin Ekman har fortalt hans historie: enkel, sterk og fengslende i hver linje.