Mia og Emil har forsøkt å få barn i et år, og starter med fertilitetsbehandling. Emil har to barn fra tidligere forhold. Mia er forfatter og har alltid visst at hun vil bli mor. Hun begynner å skrive tekster fra et behandlingsforløp som blir stadig mer altomgripende og truer med og få alt til å falle fra hverandre. Skriften blir en frelse, men bringer også uro inn i parforholdet. Kan man være kompromissløs i både kunsten og kjærligheten?