Sylvia Plaths roman "Glassklokken" ble utgitt under psevdonyn noen måneder før forfatterens død. Et grunntema i beretningen - som i hennes poetiske verk - er selvmordet. Men også flere andre trekk av det liv som rulles opp, ligger selvbiografien nær. Fortellingens ytre ramme er en ung kvinnes første møte med det fasjonable New York, innledningen til et sammenbrudd og sykdommen: livet under "glassklokken". Fra første setning blir man hvirvlet inn i en voldsom og krass virkelighetsskildring.