John Milton (1608-1674) regnes som Englands episke dikter-geni. Men han var også en stor lyriker og en betydelig prosaforfatter og polemiker som kjempet for religiøs og politisk frihet gjennom et uttall pamfletter, brev og avhandlinger. Milton ble i 1652 helt blind, men fortsatte å skrive. Skuffet over den politiske utvikling - han hadde håpet på en nasjonal fornyelse i landet, men den kom ikke - bestemte han seg til utelukkende å tjene poesien. Nå utformet han ideen om et storslagent diktverk som skulle ta for seg et religiøst og allmennmenneskelig emne. I 1667 kom så hovedverket "Paradise Lost" («Det tapte Paradis»). I dette eposet dikter Milton om Satans opprør mot Gud, skapelsen, syndefallet, utdrivelsen av Paradiset og frelsesløftet. Det er et mangfoldig og imponerenede dikt, med storslåtte religiøse visjoner og skjønnhet i den visuelle styrken.