Vilma Veierød er tilbake, og hun forsøker så godt hun kan å åpne seg for livet. Og kanskje for kjærligheten. Men hun åpner også døra for den klarsynte Rune Eilertsen, som bak en vegg har funnet et bilde av den strenge grandtanten Vilma vokste opp hos. Et bilde det står «Din Ruth» bakpå - fra den gang tanten var ung. Vilma vil helst la fortid være fortid. Hun har jo mer enn nok med sitt, utrent som hun er i det virkelige livet. For hvis man finner kjærligheten - hvordan kan man være sikker på ikke å miste den igjen? Hvordan kan man vite at ikke ekskjærester fra føkkings Lommedalen stikker kjepper i hjulene? Den handler mest om kjærlighet, og en god del om frykten for å miste.