Fra forlagets omtale: «Gi meg barnet!» sa hun med en stemme som var knapt høyere enn hvisking, men i en tone av overraskende heftighet; hun grep tak i gutten og snappet ham fra meg, som om jeg hadde gitt ham en farlig smitte ved å berøre ham, og deretter ble hun stående med en hånd fast omsluttet hans, og med den andre på skulderen hans, mens hun stirret skarpt på meg med de store, lysende, mørke øynene. Dette er et av viktoriatidens mest fortiede og skandaleomsuste storverk, og kanskje den første virkelige feministiske romanen i britisk litteratur.