Et foto i søndagsavisen foruroliger Charles Callahan. Det er bildet av Siân Richards, hans ungdoms kjærlighet, et ansikt han ikke har sett på tre decennier. Minnene om den sommeren han var fjorten år strømmer tilbake, og han bestemmer seg for å kontakte henne på ny. Han skriver et brev, vel vitende om at det kan lede til noe mer. Siân besvarer brevet. Hun er poet, og bosatt med mann og barn på en gård i Pennsylvania. Også hun uroer seg over hva brevvekslingen kan føre til. På tross av nølingen fører brevvekslingen til at de møtes igjen. Minnene om sommeren leder dem inn i en erotisk besettelse der de forsøker å få tilbake det de en gang mistet. Men Siân og Charles er ikke lenger barn, og de vet at de setter i gang en prosess som kan ende med forferdelse.