Dette er Kertesz debutroman og handler om den unge Köves fra Budapest. I 1944 blir han tatt og ført til konsentrasjonsleir, men tilpasser seg forholdene og klarer å overleve. Köves betrakter hendelsene som et barn uten helt å forstå dem, og hans evne til tilpasning er sjokkerende for leseren, men også troverdig. Såvel ofrene som bødlene er opptatt av de påtrengende praktiske problemene i konsentrasjonsleiren, de store spørsmålene og den moralske refleksjonen eksisterer ikke. Kertész budskap er at "liv er tilpasning". Forfatteren fikk nobelprisen i 2002.