Forfatterens blideste og mest stillferdige skuespill. Et delvis selvbiografisk familiedrama hvor moren, en falmet "sørstatsskjønnhet" som lever i drømmen om svunne dagers storhet, blir skyld i at datteren, den invalide Laura, for en kort tid blir revet ut av sin drømmeverden - symbolisert av en samling glassdyr - men blir selv igjen brutalt stengt inne i sin verden av illusjon. Spillet mellom illusjon og virkelighet er et tilbakevendende tema hos forfatteren.