Izzat - ære på urdu. Fars ære, familiens ære - ære fremfor alt. Slik opplever Noreen det. Hun er fars øyesten, men selv ikke hun går foran æren. Noreen er 17 år. Pakistansk og norsk, oppvokst i kryssilden mellom to kulturer. På skolen er hun flinke Noreen, hjemme er hun pliktoppfyllende Noreen. Men presset blir for stort, mobbing, rasisme og alles krav er mer enn hun makter. Noreen blir syk, hun blir "vanskelig". Forholdet til familien utvikler seg til ren konflikt, særlig i forhold til faren. Barnevernet griper inn, men Noreen gjenoppretter forbindelsen med familien og far, som hun tross alt elsker over alt på jord. I et forsøk på å lege sår og finne røtter reiser hun og faren ett år til Pakistan. Og her utspiller tragedien seg: Noreen føres inn i et tvangsekteskap med vold. Men med sin siste rest av stolthet og trass rømmer hun, og setter familiens ære på spill.